Villa Hovind

Nybygg i område regulert av småhusplanen i Oslo som forholder seg til eksisterende eneboligstruktur ved å ligge parallelt med omkringliggende bebyggelse og som er moderat nedsenket i terrenget for å gi bedre sol og utsiktsforhold til naboer.

Bygget er utført som et rektangulært volum i tre etasjer med saltak og takterrasser mot nordvest. Boligen har et enkelt formspråk med store vindusflater og panelt ytterkledning i brent og oljet utførelse. Volum og høyder samsvarer med omkringliggende bebyggelse.

Huset er skreddersydd til familiens behov med lyse og romslige arealer som tar vare på den spektakulære utsikten mot byen.

Bruttoareal 286 m2.

Tomteareal 674 m2.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisement

Boligbehov, småhusplan og knutepunkter

Utdrag fra artikkel av Karl Otto Ellefsen:

“Oslo Arkitektforening holdt 19.1.2017 et møte om problemstillinger omkring fortetting i småhusområder i Oslo. Jeg fant grunn til å gå prinsipielt til verks. ……

Denne byen har en mengde fine by- og boligområder fra mange perioder – Rikshospitalet, Casinetto, Marienlyst, Torshov, Bjølsen og Sagene, Sogn og Smestad, Hagebyen på Tøyen, Sinsen og Carl Berner, Lambertseter, Skøyenåsen, Romsås og Holmlia. Det disse områdene har til felles er at de bygger på idé og konsept, og innebærer både tung demokratisk behandling og satsing fra det store Vi.

Dersom kommunen velger (av hederlige eller uhederlige grunner) tung transformasjon i knutepunkter langs T-banen blant de svært mange utbyggingsalternativene i Osloregionen, må man også gå veien om slike prosedyrer. Det finnes ingen snarveier.

Men først kommer spørsmålet om man bør utvikle byen på denne måten, eller legge penger og energi i de mange andre utbyggingsalternativene. Hvordan driver man byplanlegging, eller med et mer situasjonsbeskrivende ord, hvordan driver man ”urban management” i den usikre situasjonen denne byen kommer til å befinne seg i om noen år?

Jeg har noen erfaringer fra slike diskusjoner og utredninger. I København for noen år siden var et av svarene at en først og fremst burde være opptatt av å utvikle områdekvaliteter og sørge for at naturressurser av alle typer ikke ble bygd ned. All utbygging skulle skje i arealer som allerede var bebygde. I arbeidet med bypolitikk for den norske sosialdemokratiske regjeringa var vi opptatt å styre utbygginga til allerede etablerte bymiljøer nettopp for å styrke områdekvaliteter. Kapasiteten i Fredrikstad, Hamar og Drammen er for eksempel uhyre interessant.

Begynner man å ta den nye situasjonen inn over seg, blir et jorde mye mer verdt som landbruksressurs enn som ei utbyggingstomt og spørsmålet om å ta vare på velfungerende bydeler langt viktigere enn deres kapasitet for å ta opp i seg ny utbygging.
Byen trenger en helt annen fortelling enn den som er styrende for utbyggingspolitikken i dag.”

Se hele artikkelen på Ellefsens egen blogg:

Source: Boligbehov, småhusplanen og knutepunkter

 

Arkitektkontor / Architect company

Gehe arkitekter as ble opprettet september 2014 og påtar seg arkitektoppdrag i Norge og internasjonalt.

Målsettingen er å arbeide personlig med prosjekter i mindre skala for å skape fysiske rammer av høy arkitektonisk kvalitet, som styrker hvert enkeltmenneske og felleskapet gjennom en enklere og vakrere hverdag.

 

Gehe architects AS was established in September 2014 and takes on architecture design projects in Norway and internationally.

The main goal is to work personally with small scale projects to create high quality architecture that strengthens each individual and the community by providing an easier and more beautiful setting for everyday life.